Aldersblanding – for framtida

Skolen er i gang igjen etter sommerferien og skolegården er full av unger i friminuttene. Vi er en 1-10 skole med 120 elever. Hos oss har alle trinn friminutt samtidig, og vi har to lange 30-minutters friminutt hver dag. I nabobygda har de fått ny, flott skole. Det er en litt større skole enn vår med ca 200 elever. Naboskolen er fulldelt og bygd slik at 1.-2. trinn, 3.-4. trinn og 5.-7. trinn har hver sine avdelinger med garderobe, klasserom, amfi og grupperom – i tillegg til at de har hver sin utgang, og hver sitt lekeområde! Alt er så nytt og fint og flott. Men, hvorfor i all verden bygge en skole som deler ungene etter alder slik? Er det vanlig rundt omkring?

Marte Gerhardsen, daglig leder for Tankesmien Agenda, skriver i artikkelen «Kunnskap for 2029» at forskere anslår at én av tre av dagens arbeidsplasser vil være borte i 2030, fordi vi løser ting på nye måter med færre mennesker. 2030 er året etter at dagens førsteklassinger er ferdige med videregående…. (http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kunnskap-for-2029-1.761141)

Hun skriver: Når digitalisering kan løse stadig flere oppgaver, bli verdien av det maskinene ikke kan, desto viktigere. Forskerne Osborne og Frey trekker fram tre ting maskiner fikser dårlig. De kan ikke håndtere kaos, tolke følelser eller være kreative. Det trenger vi mennesker til. Da må vi sørge for at barna som går på skolen nå får disse egenskapene i framtida. Det betyr at de trenger evne til å kreativt løse uforutsette situasjoner. Gjerne sammen med noen som ikke ligner dem selv. Det krever sosial og emosjonell kompetanse.

Da kan vi ikke skape rammer i skolehverdagen som gjør at elevene «skånes» for hverandre. Ungene må lære å forholde seg til hverandre, leke sammen og lære av hverandre. På tvers av alder. Da lærer de å være kreative og de lærer sosial kompetanse.

I løpet av sommerferien fikk idrettslaget her i bygda innvilget midler til å bygge en Pump Track i skolegården (som vi deler med idrettslaget). Pump Track er en slags «berg og dal bane» for sykkel og sparkesykkel, skikkelig kult! Ungene møtte opp til første skoledag klare til og utforske bana, og vi måtte ha regler fort! Vi forhørte oss med idrettslaget

og fikk beskjed om at hjelm måtte brukes, og at det ikke burde være flere enn 7 på bana samtidig. Men så kom det innspill fra bekymrede førsteklasseforeldre; vi måtte ordne det slik at små og store elever kunne bruke bana i hver sine friminutt! Da sa vi nei. Lek og aktivitet i friminuttene på tvers av alder er med på å gi elevene våre viktig sosial trening. Elevene deler skoleplass, lekeapparater, ballbinge og kunstgressbane og hvert friminutt ser vi elever fra 1.-10. trinn som finner ut av det sammen, selvfølgelig med oss voksne som viktige støttespillere.

Det er fint å se hvordan store og små elever tar hensyn til hverandre på «pump track`n». Når en med stor fart tar igjen en med mindre fart, ligger han/hun bak og venter til det passer å komme forbi. Da må den fremste hoppe av bana, for så å hoppe på igjen når det er klart. De lærer hverandre teknikker og teller og passer på at det ikke er mer enn 7 på bana samtidig. De låner sykler av hverandre og avtaler runder før det skal byttes, og de trøster og hjelper hverandre når noen ramler og skrubber seg opp. Jeg er glad for at vi tør å gi elevene gode rammer for sosial trening og utvikling. Da driver vi en skole for framtida.

Close Menu