Da jeg var liten hendte det ofte at vi ungene lekte begravelse. Hvis vi fant en død fugl, eller en leke gikk i stykker satte vi i gang. Vi plukket blomster, gravde hull i bakken, spikret kors og skrev på; «Her hviler sprettballen Sprette». Så hadde vi seremoni hvor vi fordelte roller, en var prest og vi var forskjellige familiemedlemmer. Vi sang og vi visste hva presten skulle si. Jeg var 12 år før jeg var i en ordentlig begravelse, så hvordan visste jeg alt dette? Jeg kan ikke huske at vi lærte om det på skolen. Jeg tror jeg lærte av eldre venner som visste mer enn meg.

«Når noen dør» er tema i KRLE for 3./4. trinn hos oss. Vi snakker og lærer om det i forbindelse med alle verdensreligionene. Da vi kom til kristendommen tenkte jeg på begravelses-leken som var så vanlig da jeg var barn. Jeg spurte elevene om de pleier å leke begravelse? De så rart på meg. Noen få hadde vært i en begravelse og kunne fortelle hvordan det var. Vi leste i boka og snakket sammen, tegnet og skrev litt. Vil dere leke begravelse?, spurte jeg. Ungene så på meg og jublet; JA!! Elevene ble delt i grupper og fikk bruke resten av økta til å gå ut å finne noe i naturen som de skulle begrave neste KRLE-økt, og de fikk begynne å planlegge og fordele roller/oppgaver.

Neste KRLE-økt skrev de taler, øvde på hva presten skulle si, fant passende sanger, plukket blomster, fant gravsted og lagde kors. Vi snakket om at begravelser ikke er noe man tuller med, så selv om vi skulle leke, måtte alle ta det på alvor. Det gikk fint. Hver gruppe lekte sin begravelse, mens de andre så på. Elevene fikk låne en bjelle som kirkeklokke og jeg spilte «Åses død» på telefonen (hadde med meg en liten høyttaler ut, verden har jo gått litt fremover…), så stemningen ble høytidelig og trist. Det ble en fin læringsopplevelse for elevene og et godt utgangspunkt for samtale og videre arbeid etterpå.

Det snakkes mye om lek i skolen for tiden.  Vi vet at unger lærer best når de opplever sammenheng mellom skolen og virkeligheten, og når de får være aktive og kreative. Jeg ser på nærmiljøpedagogikk som en bro mellom klasserommet og virkeligheten, det handler om å skape gode læringsopplevelser som berører elevene, da lærer de best. God sommer!

Close Menu