Et sukk i glede og sympati

Rektor og jeg leder skolen vår på det 8. året og hvert år har skolen vår vært nedleggingstruet. Hver høst har kommunens administrasjon foreslått å legge ned skolen vår, eller deler av den, for å spare penger. Og hvert år har kommunepolitikerne valgt og ikke legge oss ned.

I år har vi fått være i fred. I høst har vi hatt ro til å drive skolen vår. Vi har kunnet hatt fokus på drift og pedagogisk utviklingsarbeid uten bekymring og uro for fremtida. Ingen som ikke har stått i det, vet hva en nedleggingstrussel gjør med et skolemiljø. Selv om vi som skoleledere ikke deltar aktivt i debatt eller politisk mobilisering, blir vi sterkt preget av det. Lærerne blir preget av det. Elevene blir preget av det. Foreldrene blir preget av det. Hva skjer? Hvor langt skal ungene busses? Skal de flyttes til samme skole? Hvor skal lærerne jobbe? Hva skjer med skolebygningen?  Det må kjempes. Hvis ingen kjemper blir vi lagt ned. Og kampen koster. Tid, energi og krefter.

I tillegg kommer følelsen av manglende anerkjennelse. Vi jobber så hardt for å skape en god skole og vi har fått til så mye. Vi har vært gjennom en utviklingsprosess med vekt på planarbeid og systematikk rundt differensiert læringsarbeid i aldersblanda grupper på alle trinn. Vi har utviklet et aktiv nærmiljøskole som både bruker lokale ressurser i læringsarbeidet, samtidig som vi bidrar til aktivitet og trivsel i bygda vår. Hele kollegiet har samlet tatt 60 sp i yrkespedagagogisk utviklingsarbeid og vi er godt i gang med å utvikle en lærende organsisasjon. Nå er vi i gang med satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» og vi bruker aksjonsforskning som metode for å bli enda bedre på klasseledelse. Det har vært vondt å føle at vår egen administrasjon ikke har sett verdien av arbeidet vårt.

Men, vi har ikke blitt lagt ned. Og i år har vi ikke en gang blitt foreslått lagt ned. Mange skoler rundt i landet har tapt kampen. Og i mange skolemiljøer går ledere, lærere, elever og foreldre akkurat nå med «sverdet hengende over seg». På budsjettmøtet i desember skal det avgjøres…

LUFS sine rådgivere gjør en fantastisk innsats i kampen mot skolenedleggelse. Takket være deres erfaring, kunnskap og engasjement har mange skoler blitt reddet gjennom 25 år. Men, vel så viktig er det å synliggjøre den pedagogiske kvaliteten små skoler har. Vi må rette ryggen og være stolte av vår egenart. Vi tror at det har vært med på å redde Feiring skole gjennom 8 år. Vi har brukt media og vi har arbeidet målrettet med omdømmebygging og markedsføring av vår profil; en aktiv nærmiljøskole med god læring i aldersblanda grupper. Vi har invitert politikerne inn og fortalt om arbeidet vårt og tankene våre for Feiring skole i framtida. Og politikerne har valgt og ikke legge oss ned.

I år skal vi ha fullt fokus på adventstidens gleder og for første gang på mange år har personalet overskudd og lyst til å møtes til julebord – i morgen kveld skal vi samles til sosialt og hyggelig spleiselag (i kjent kommunal stil…) og feire oss selv.

Men tankene våre går til de som kjemper…

Close Menu