Hva er «ståa»?

På vår skole er vi i gang med forarbeid til årets «ståstedsanalyse». Lærerne skal rangere over 100 påstander og vi skal finne ut hva vi er gode på og hvor skoen trykker. En slik undersøkelse er vel og bra og et viktig verktøy for oss. Men, vi mener vi må passe oss for og kun bruke kvantitative data som denne undersøkelsen gir for å finne veien videre for vårt pedagogiske utviklingsarbeid. På vår skole er vi 12 lærere (inkl meg og rektor) og vi arbeider tett og godt sammen, vi er trygge på hverandre og har kultur for å hjelpe hverandre videre.   Vi er opptatt av lærernes erfaringskompetanse, det er lærerne selv som først og fremst vet hva som fungerer og hva som bør videreutvikles. Gjennom skoleåret arbeider vi med våre satsningsområder; vi reflekterer, diskuterer og evaluerer – både individuelt, i grupper og i plenum. Vi avslutter alltid ei økt med pedagogisk utviklingsarbeid med loggskriving eller annen form for vurdering. Vi sitter dermed også på en betydelig mengde kvalitative data som forteller oss om hvordan «ståa er» ved Feiring skole. For oss er det vel så viktig å ta frem dette når vi skal sette kursen videre. I små miljøer er det noen utfordringer knyttet til kvantitative undersøkelser, det kjenner vi fra nasjonale prøver og andre elevundersøkelser. De samme utfordringene gjelder for et lite kollegium. Ved å la utdanningsdirektoratets «ståstedsanalyse» stå alene som utgangspunkt for utviklingsarbeid, er vi redd vi lett kan bomme på valg av satsningsområder.

I går hadde vi pølse- og kakefest! Vi feiret alt det gode arbeidet vi har gjort det siste året.  Vi mener det er viktig og ta utgangspunkt i dette når vi skal finne nye satsningsområder, det kan bli tungt hvis man alltid skal arbeide med det man ikke får til så godt… Vi opplever at vi gjennom å fokusere på det vi er gode på, stadig får til mer!

Fra oppsummeringen vi hadde på «festen» i går sitter vi igjen med følgende stikkord for hva vi har utviklet oss på det siste året: kollegaveiledning, aksjonsforskning, didaktisk relasjonsmodell, økt mestringsfølelse, blitt mer løsningsorientert, følelse av mening, interessedifferensiering, nærmiljøpedagogikk,  organisasjonslæring, mer bevissthet rundt kunnskaps- og læringssyn, kan gjøre endringer i egen praksis, lært nye begreper, er bedre på å skrive forskningsrapporter, tryggere på å forandre rutiner, samlet lærerstab gir trygghet for foresatte, blitt bedre på å planlegge og holde foredrag…. 

Jeg tror små skoler har et meget godt utgangspunkt for å drive pedagogisk utviklingsarbeid basert på «ståa» slik vi opplever den og kjenner den. Vi trenger ikke søyler og kurver for å vite hvor vi er! Neste mandag er tema for fellestid «Hvordan ser vår praksis ut på sitt beste?», da skal vi samle mer viktig data.

Og når vi rundt påsketider kan summere både kvantitative og kvalitative data, skal vi sammen komme frem til Feiring skoles satsnings- og utviklingsområder fremover!

Close Menu