Plandag

I likhet med de fleste skoler startet vi opp etter juleferie med plandag. Jeg har vært med på mange ulike plandager i årenes løp. De siste årene har jeg, sammen med rektor, hatt ansvar for innhold på våre plandager. Som ferske skoleledere lagde vi ambisiøse opplegg. Det var så mye vi ville få til og så mye vi ble pålagt å gå gjennom med personalet. Vi forberedte oss godt, hadde gode mål og varierte arbeidsmåter. Vi inviterte foredragsholdere, lagde gruppearbeid og la inn sosiale aktiviteter og god servering. Men, vi fikk liksom ikke lærerne med oss! De satt og tenkte på elevene de skulle ta i mot neste dag, og var mest opptatt av å forberede egne opplegg og undervisning. De hørte på oss og deltok i aktivitetene, men det var tungt og lite inspirerende for alle.

Javel, tenkte vi, da må lærerne i større grad få styre innholdet på plandagene. Særlig etter sommerferien. Det er klart det er mye som skal ordnes og forberedes, og elevenes læring er jo viktigst. Så vi tonet ned kollektivt utviklingsarbeid og tenkte at det får vi ta i fellestida gjennom skoleåret. Lærerne var fornøyde. De samarbeidet, lagde planer, koordinerte tverrfaglige opplegg, innredet klasserom, satte navn på hyller og garderobeplasser, klipte og limte og stemningen var god.

Mandager med fellestid kom og gikk. Noe fikk vi til, men det var vanskelig å få til gode langsiktige utviklingsprosjekter. Det var så mye som skulle koordineres, så mye tid gikk til drift og praktiske oppgaver. Som skoleledere ble vi frustrerte, vi ville noe mer. Vi ønsket å utvikle en lærende organisasjon.

«En lærende organisasjon er en organisasjon som har en kultur, systemer og lederstil som motiverer sine medarbeidere til å lære av sine handlinger, dele lærdommen med andre og bruke den til å løse fremtidige problemer og utfordringer på et strategisk, taktisk og operativt nivå» (Kunnskapssenteret)

«Elevene lærer best på skoler som er kollektivt orienterte og kan beskrives som lærende» (Irgens 2014)

«Lærere som arbeider i profesjonelle kulturer kjennetegnet av samarbeid presterer vanligvis bedre enn lærere som jobber for seg selv. Støtte fra og kommunikasjon med kollegaer fører til større selvtillit og trygghet for lærerne. En lærende organisasjon gir lærerne økt tilfredshet i jobben.» (Fullan og Hargraves 2014).

Vår viktigste oppgave som skoleledere er å stimulere lærerne og hele kollegiet til å reflektere over den enkeltes og skoleorganisasjonens kollektive praksis. Hvilke utfordringer og ressurser har vi, og hvordan kan vi samarbeide og lære av hverandre?

Dette skal plandager brukes til. Og dette må prege skolens pedagogiske utviklingsarbeid gjennom året.

Gjennom satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» har vi lært mye og fått gode verktøy. Vi har arbeidet med møtestrukturen vår og har nå et klart skille mellom utviklingsarbeid og drift, vi gjennomfører lærende møter og i løpet av våren skal vi prøve ut metoden «Lesson study».

Tidligere har vi lært om aksjonsforskning gjennom vårt 3årige samarbeid med Høgskolen i Oslo Akershus, og denne metoden er blitt vårt viktigste verktøy for å få til kollektiv læring. I perioden før jul arbeidet lærerne aksjonsrettet individuelt eller i par/grupper med selvvalgte utviklingsområder i egen praksis knyttet til klasseledelse, og på plandagen nå etter jul la de frem prosjektene sine.  I forbindelse med fremleggende reflekterte vi rundt:

  • Hva kan vi bruke av dette i egen praksis?
  • Hva ser vi av god klasseledelse i dette prosjektet?
  • Hvordan kan vi knytte dette prosjektet til kollektiv læring/organisasjonslæring?

Det har vært en lang vei å gå, og vi kommer aldri «i mål» med dette arbeidet, men vi er nå bevisste på viktigheten av kollektiv læring og erfaringsbasert kunnskap. Det er lærerne som vet hvor skoen trykker. Som ledere har vi ansvar for å stimulere til felles visjoner for skolen og det er viktig at disse kommer «nedenfra», samtidig som de møter viktige samfunnsoppgaver og krav «utenfra» og «ovenfra».  Godt, nytt skoleår folkens!

Close Menu