Profesjonalitet i små skoler

Som skoleleder på en liten skole har man ofte mange roller. Særlig hvis man jobber og bor i samme bygd. Selv er jeg assisterende rektor, lærer, mamma og bygdeentusiast. Det gjelder og «passe på hattene» og ikke blande rollene. Det tror jeg vi som jobber i små skoler er flinke til. Ofte blir jeg møtt med skepsis når jeg sier jeg bor og jobber i samme bygd; klarer jeg å opptre profesjonelt når jeg kjenner elevene privat? Ja, det klarer jeg.

Anita Berg Olsen har forsket på vårt skoleslag og skriver i artikkelen «Kvalitet i små skoler» (Høgskolen i Nesna 2010) om en utvidet lærerrolle i små skoler. Lærerne har breddekompetanse; uformell kompetanse som steds- og lokalkunnskap kombineres med formell kompetanse, og lærerne oppnår naturlig autoritet gjennom åpenhet mellom skolen og lokalsamfunn. Berg Olsen skriver at man oppnår en stor grad av positive sosiale relasjoner mellom lærere og elever, fordi man er en del av samme lokalsamfunn og treffes og samhandler på ulike arenaer. Lærerne bruker sin kunnskap og erfaring fra samhandling med barnet inn i skolen – til det beste for barnets læring. Vi skal ikke være redde for at vi ikke er profesjonelle nok!

Skolen vår har vært foreslått nedlagt mange ganger, men vi har så langt overlevd. Mye fordi rektor og jeg har engasjert oss og kjempet for skolen. Er det profesjonelt? Vi har arbeidet i bakgrunnen, aldri stått i front – vi må jo være lojale mot vår arbeidsgiver, skoleeier.

Jeg tar for tiden rektorutdanning ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og på forrige samling lærte vi juss. I 3 dager hørte vi på advokat Bjørn Eriksen, en av de fremste arbeidsrettsjuristene i landet og forfatter av boka «Rektors styringsrett». Han snakket om styringsrett og styringsplikt. Som skoleledere skal vi alltid ha elevenes beste i fokus, det er oppdraget vårt. Det var lærerike og spennende dager. Den siste dagen snakket han om ytringsfriheten. Da spisset jeg ørene ekstra… Hva har du som skoleleder lov til å si i det offentlige rom? Ytringsfriheten begrenses av ærekrenkelser og lojalitetsplikten. Ok, tenkte jeg, lojalitetsplikten kjenner jeg godt... Men, så sa han at på akkurat dette området gjør ikke skoleledere i skole-Norge jobben sin! Skoleledere drar lojalitetsplikten for langt og bruker den som «unnskyldning» for og ikke stille spørsmål og kritisere skoleeier i det offentlige rom. Interessant! Jeg gikk bort til Eriksen i første pause og spurte konkret: «Vil det si at jeg som skoleleder kan skrive i avisa og argumentere mot nedlegging av min skole?» Han svarte: «Ja, så absolutt, det burde du, så lenge du argumenterer ut fra hva du mener er til elevenes beste!».

Det var nytt for meg. Jeg mener det hadde vært et fremskritt hvis skoleledere hadde kommet mer på banen i skolenedleggingssaker, vi vet tross alt mye om hva som er til det beste for elevene våre. Og elevenes beste skal alltid legges til grunn når skoler legges ned. Og det hadde vært et fremskritt hvis skoleeiere hadde sett på denne kunnskapen som en ressurs, og ikke «kneblet» oss med lojalitetsplikten…!

Close Menu