Som skoleleder på en liten nærmiljøskole har man mange roller. Oftest er man både lærer og skoleleder. I min jobb er jeg 40 % lærer og 60 % assisterende rektor. I lærerrollen min underviser jeg 1 - 4. trinn i RLE, i tillegg til at jeg har ansvar for skolens bibliotek og skolens trivselsledere. Hos oss har også rektor 20 % undervisning. Vi mener begge to at vi blir bedre skoleledere av å undervise. Skolens kjerneoppgave er læring og det er viktig for oss å stå i klasserommet og kjenne på utfordringer og virkeligheten i et klasserom. Samtidig er det motiverende og givende og undervise. Ungene er rause med respons, som skoleleder er det ikke så ofte man får ros og positive tilbakemeldinger… Jeg tror det er fort gjort å glemme hva det egentlig dreier seg om hvis man sitter inne på sitt kontor og jobber med administrative oppgaver hele dagen. På en liten skole kommen man tett inn på elever, lærere og assistenter og jeg tror skoleledere på små skoler har god oversikt over hva som foregår i de forskjellige klasserom.

I vår kommune opplever vi at det stadig kommer nye administrative oppgaver og sammen med mange skoleledere rundt i Norge fortviler vi over for liten tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Men vi prøver å ta oss tid! Det er vi som er satt til å drive skolen vår slik vi mener er rett, det er vi som kjenner de ansatte og elevene og vi vet best hva som må gjøres.

Som skoleledere på en liten fådelt skole opplever vi også at våre satsningsområder og utfordringer ikke alltid er de samme som hos de store skolene i kommunen. Til å begynne med var dette frustrerende og vi følte oss små og annerledes, og vi slet kanskje med et slags mindreverdighetskompleks. Men så leste vi en artikkel i «Utdanning» om Anita Berg Olsen fra høgskolen i Nesna som hadde skrevet en doktorgrad om fådeltskolen. Hun sa at den største feilen små skoler gjør, er å sammenligne seg med og prøve å ligne på de store skolene. Det gjelder å finne sin egenart og satse på det man er god på. Gjennom LUFS kom vi i kontakt med skoler vi kunne samarbeide med og lære av – og nå er visjonen vår å være «En aktiv nærmiljøskole med god læring i aldersblanda grupper».

Som skoleleder i en liten nærmiljøskole må man også ta på seg hatten som bygdeutviklinger. Skoleutvikling og bygdeutvikling henger nøye sammen og skolen er ofte livsnerven i et lite bygdesamfunn. Ved å drive en aktiv nærmiljøskole som tar i bruk bygdas ressurser i læringsarbeidet, gir vi ungene et godt utgangspunkt for læring. Vi mener det er viktig for elevenes utvikling og identitetsskaping at de i skolesammenheng opplever tilhørighet og glede over å bo i Feiring. Samtidig er det viktig at skolen er et samlingssted og en ressurs for bygda. Unger som har fått en meningsfylt opplæring tett knyttet til sitt nærmiljø, vil gjerne bli boende i bygda eller flytte hjem etter endte studier – tror vi!

Men det nytter ikke at bare skolelederne har på seg hatten som bygdeutvikler! Selvfølgelig må også lærerne ha med seg dette perspektivet og se mulighetene for gode læringsopplevelser i nærmiljøet. Enkeltpersoner, lag/foreninger og bedrifter er viktige samarbeidspartnere og hos oss arbeider vi nå med å lage en «ekspertbank» som gir lærerne en oversikt over kontaktpersoner i bygda knyttet til forskjellige temaer og kompetansemål.

Rollen som skoleleder i et lite lokalsamfunn er utfordrende og kompleks, men utrolig givende! I tillegg er jeg mamma… Jeg bor her, har ungene mine på skolen her og skal bli gammel her. Jeg tror og håper dette tilfører arbeidet mitt en dimensjon som gjør meg til en bedre lærer, skoleleder og bygdeutvikler. I rollen somskoleleder ligger det et hav av muligheter, jeg hopper uti med alle beina!

Close Menu