Sosiale ferdigheter – «Tingmøte»

I skolen arbeider vi hver dag med å lære elevene sosial kompetanse.  Unger trener sosiale ferdigheter først og fremst ved å være sammen og vi voksne skal være der og veilede underveis. Vi snakker med og til elevene og de lærer å snakke med hverandre. Men, kan det ikke bli mye prat? Vi vet at unger lærer best ved å få ta i bruk både hodet, hjertet og kroppen. Derfor slår jeg et slag for programmer med undervisningsopplegg som trener sosiale ferdigheter. På vår skole var dette mer vanlig å bruke før, men med et økende fokus på fag og resultater, har de blitt stuet vekk. Jeg husker at en kollega og jeg ukentlig brukte opplegget «Jo mere vi er sammen – hvordan lære barn sosiale ferdigheter». Det var små rollespill med dyr i hovedrollene, vi voksne hadde først dukketeater og etterpå lekte elevene hendelsene og de fikk trene på konkrete ferdigheter som f.eks « å kontrollere sinne», « akseptere individuelle forskjeller» eller «å komme med positive utsagn om andre».  Sosiale ferdigheter må trenes på, som alt annet, og da kan det være godt å trene i en setting hvor det ikke er «alvor». Jeg er redd mye av arbeidet vårt med sosiale ferdigheter er «brannslukking» og at elevene ville hatt mer utbytte av faste økter med forebyggende arbeid og trening.

Vi har nå tatt frem igjen de «gamle» oppleggene; «Jo mer vi er sammen», «Steg for steg» og «Lions quest».  Som skoleledere er det viktig at vi trygger lærerne på at det er greit å bruke tid på dette, vi er faktisk forpliktet på den generelle delen av læreplanen også. Og i det lange løp tror jeg vi sparer mye tid på konfliktløsing og generell uro blant elevene. Hva tror dere?

Til slutt har jeg lyst til å dele en øvelse vi har tatt frem igjen og som vi nå gjør på alle trinn hos oss, både på barneskolen og ungdomsskolen.

Hver kontaktlærer skaffer en kurv med noen små ting, det må helst være dobbelt så mange ting som elever. Det kan f.eks være små lekefigurer, klinkekuler, glassfigurer («nips») eller kosebamser. Alle setter seg i ring (på stoler) og lærer begynner å sende kurven rundt. Det skal være helt stille og den som får kurven skal ta en ting, reise seg og gi den til en annen og sette seg igjen, før han/hun sender kurven videre. Man kan også velge å gi en ting til seg selv, før man sender kurven videre. Når kurven har gått helt rundt, sender man den rundt på ny runde. Da skal elevene legge tingene oppi igjen, samtidig som de spør «Jeg fikk denne tingen av deg, «Kari», hvorfor fikk jeg den?» Så må «Kari» svare ved å forklare hvorfor hun mente denne elever fortjente en oppmerksomhet, det kan f.eks være «fordi du hjalp meg i gymmen» eller «fordi du er så flink til å lese» eller «fordi du er en god venn».. De som har gitt en ting til seg selv, oppfordres til å dele med de andre hvorfor. Slik går kurven rundt og «rommet fylles» med positive kommentarer og tilbakemeldinger. Til å begynne med vil det kanskje være noen elever som ikke får noen ting, men vi har erfart at dette jevner seg ut etter hvert som elevene opparbeider seg kompetanse på å se og ta hensyn til hverandre. Elever som stadig opplever at de ikke får noen ting, vil få noe å tenke på og bør oppmuntres til å prøve å gjøre noe hyggelig som de andre legger merke til.

På ungdomsskolen var det litt «klein» stemning til å begynne med, men etter hvert er de blitt flinke til å rose hverandre. Som avslutning på et «tingmøte» i forrige uke sa en 10. trinnsjente; «Skal vedde på at hvis vi fikk ha tingmøte hver dag, ville vi alle gått opp minst en karakter i hvert fag!!» Det er jammen noe å tenke på!

Close Menu